Gå til Rogalandteater.no

ÅRSBERETNING FOR 2017

2017 går over i historien som et meget begivenhetsrikt år for Rogaland Teater både hva angår det kunstneriske og publikumstall. Året har vært preget av solide egenproduksjoner, samarbeidsproduksjoner med ulike teatermiljø og mange gjestende forestillinger. Derfor kan Rogaland Teater notere et rekordår med hensyn til publikumstall. 88891 innløste billetter i løpet av året som gikk.

Hovedvirksomheten til Rogaland Teater AS er å formidle teater av høy kunstnerisk kvalitet til regionens innbyggere. Barne- og ungdomsteatret (BUT), der barn spiller for barn i en profesjonell ramme, er en integrert og viktig del av teatrets virksomhet. Teatret har fire scener sentralt beliggende i Stavanger og skaper produksjoner både på egne scener og gjennom samarbeidsprosjekter.

Eiernes krav til inntjening, publikumsutvikling og effektiv ressursutnyttelse er videreført og forsterket i 2017. Rogaland Teater utøver sin virksomhet i samsvar med de sektorpolitiske mål som gjelder for regjeringens kulturpolitikk og som er angitt i Kulturdepartementets tildelingsbrev.

Keiserens splitter nye klær
ØKONOMISKE FORHOLD

I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum inntekter i 2017 ble kr 112,0 millioner mot kr 113,6 millioner i 2016. Av dette var egeninntektene kr 21,8 millioner mot kr 20,2 millioner i 2016.

Sum driftskostnader ble kr 108,5 millioner mot kr 108,6 millioner i 2016. Årets resultat viser overskudd på kr 1,9 millioner. Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.

Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.

Forvaltning av bygg og anlegg
I rapporten fra kvalitetssikringen av KVU for framtidig teaterbygg (Atkins, 19.01.18) gis følgende beskrivelse: «Dagens teaterbygg har vært gjennom en rekke om- og påbygninger for å tilpasse seg endring i regelverk og nye behov som har oppstått over tid, og teaterhuset har mange bygningsmessige løsninger som over tid har redusert teatrets funksjonalitet. Som en konsekvens av dette er dagens teaterproduksjon mindre effektiv enn hva den ville vært i et nytt teater.

Rogaland Teater bærer preg av et vedlikeholdsetterslep. Dette behovet er dokumentert gjennom en teknisk tilstandsanalyse. Vurderinger gjennomført av Rogaland Teater viser at den

påkrevde rehabiliteringen vil utfordre eksisterende areal. En potensiell konsekvens av dette er at arealene som i dag inngår i Intimscenen og Kjellerteatret må omdisponeres til tekniske anlegg og føringsveier. Dette innebærer at det minimum av kostnader som er lagt til grunn i KVU-en, ikke vil være tilstrekkelig til å opprettholde kapasiteten over tid.»

Styret er enig i rapportens beskrivelse av byggets tilstand. Det er i 2017 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr 10,0 millioner mot kr 14,4 millioner i 2016.

Reduksjonen i kostnader skyldes primært at teatret i 2016 gjennomførte renovering av publikumsområder ved Hovedscenen finansiert med kr 5 millioner fra regjeringens sysselsettingspakke.

Rogaland Teater gjennomfører i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007 – 2008; «Bak kulissene»), eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen hvert fjerde år, nå sist i 2016. En betydelig del av vedlikeholdsetterslepet som ble påpekt i forrige rapport (2012), har blitt utbedret, men vedlikeholdsbehovet i teatrets gamle bygg er utfordrende. I og med at teatret arbeider for å realisere et nytt teaterbygg i regionen, ønsket styret imidlertid å utsette de største vedlikeholdsprosjektene inntil en avklaring på nybygg foreligger.

Med bakgrunn i de økonomiske rammene teatret har er styret tilfreds med nivået på vedlikehold av bygg og anlegg i 2017.

Finansiell risiko
Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:

  • Ca. 79% av driftsinntektene i 2017 var offentlige driftstilskudd, og det forventes at disse videreføres på omtrent samme nivå i kommende år.
  • I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen og bygging av ny scenerigg på Hovedscenen har teatret to langsiktig lån på henholdsvis pålydende kr 7,5 millioner og kr 28,1 millioner (pr. 31.12.17). Lånene har en fast nominell rente på henholdsvis 5,62% og 4,75%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.
  • Likviditeten i selskapet er tilfredsstillende.
  • Markedssituasjonen til teatret er stabil selv om det er svingninger fra år til år. Teatret forsøker gjennom langsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål.

Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på kr 9,6 millioner. Driftsresultatet var på kr 3,5 millioner. Differansen skyldes ordinære avskrivninger, avskrivninger mot tilskudd, reduksjon av pensjonsmidler og endring i andre tidsavgrensede poster.

Disponering av overskuddet
Styret foreslår at årets overskudd, kr 1 933 145, i sin helhet overføres til posten annen egenkapital.

ÅRETS PROGRAM

I et kontrastrikt og mangfoldig samfunn er det viktig for Rogaland Teater å legge til rette for, og fremme, en stor bredde av stemmer og tilbud. Teatret har i 2017 eksperimentert videre med en mer fleksibel driftsform. Det har ført til at teatret gjennom året har sjonglert med mange baller i luften, flere produksjoner har blitt holdt «levende», og publikum har fått en større teaterpalett å velge i. Dette har resultert i at vi har produsert mer teater og økt mangfoldet i forhold til den store økningen i antall viste forestillinger, uten at det har gått på bekostning av teatrets kunstneriske ambisjoner. Fasiten for 2017 var 32 produksjoner, hvorav åtte gjestespill, to konserter, tre samarbeidsproduksjoner, tre take away-forestillinger og 16 egenproduksjoner. Dette er en økning på 11 produksjoner fra året før da vi presenterte 21 produksjoner (13 egenproduksjoner, fire samarbeid, ett gjestespill og tre take-away). Totalt ble det ble det vist 522 forestillinger i 2017 mot 447 i 2016. Også publikumstallene viser at den store aktiviteten på våre scener har gitt resultater. Det ble innløst 88891 billetter i 2017 mot 76800 billetter i 2016.

Gjennom disse endringene blir det også tydeligere at teaterbyggets fysiske begrensninger i både antall seter,

lagringsplass og produksjonslokaler gjør det krevende å utvide repertoaret ytterligere i årene som kommer på en ressurseffektiv måte.

«Å spille repertoar fører til økt produksjonstakt, krever mer ressurser, flere arbeidstimer, flere skuespillere på langtidsengasjement, mer fleksibilitet i staben og bedre planlegging. Men det viktigste er at dette er en gave til publikum, de får mer å velge i, og vi kan bygge et forhold til våre forestillinger som varer lenger. 2017 har vist at vi har lykkes med overgangen fra en-suite til repertoar, og det har kommet både teatret og publikum til gode», sier teatersjef Arne Nøst.

I desember 2016 lanserte vi Dramakortet, og det har vist seg å være en stor suksess fra dag én. Med Dramakortet kan man gå så mye på teatrets egne forestillinger som man ønsker i et helt år. Med introduksjonen av Dramakortet har vi fått et stort og lojalt publikum som bruker teatret jevnlig. I 2017 ble det solgt 2222 Dramakort, og i snitt dro hver Dramakortholder kortet ca. 5 ganger.

Et dukkehjem

Våren
Rogaland Teater satset friskt i 2017, og i løpet av våren ble det vist hele 21 produksjoner, hvorav seks var gjestespill, tre samarbeidsproduksjoner, to take away-produksjoner og ti egenproduksjoner. Dette var svært ulike oppsetninger, og teatersjef Arne Nøst ville med denne spennvidden vise Rogaland Teater som et samfunnsengasjert teater.

Spenst, frekkhet, følsomhet og råhet var stikkord for oppsetningene som ble vist i januar. Den kritikerroste forestillingen Orlando fikk leve videre i 2017 etter premieren i november 2016. Både publikum og anmeldere var over gjennomsnittet begeistret for Orlandos forvandling fra mann til kvinne på Hovedscenen. Også Ungdomsteatrets Macbeth tok publikum med storm og anmelder i Aftenbladet beskrev forestillingen som «indierockteater».

I februar fikk den yngste delen av vårt publikum påfyll av teateropplevelser da både Lørdagsgodt og Keiserens splitter nye klær ble sparket i gang. I februar arrangerte vi også en barnehagefestival i samarbeid med UIS, som viste seg å ha livets rett og ble videreført til 2018. For de litt eldre ble Ungdomsteatrets forestilling Å telle til null, i regi av teatersjef Arne Nøst, vist i Kjellerteatret.

Sally Nilsen avsluttet sin karriere der den startet, nemlig på Hovedscenen på Rogaland Teater. For utsolgte hus kunne hun

fortelle om sitt teaterliv i forestillingen Mitt liv som Sally. I den kritikerroste forestillingen Pust fikk vi også innblikk i to liv. Klassekampens anmelder var tydelig imponert over Mareike Wang og Espen Hanas sceneprestasjoner, som gjennom en serie lynraske scener tok oss med gjennom alle faser av samlivet mellom Hun og Han.

Et dukkehjem, i regi av Audny Chris Holsen, fikk strålende kritikker og ble omfavnet av et stort publikum i 2016, og i mars kunne vi igjen tre inn i det Helmerske hjem, der løgner og skjulte sannheter fortsatt hadde gode vekstvilkår. På selveste kvinnedagen fikk vi besøk av unge Iselin Bestvold, som kom med monologforestillingen Tøff i badedrakt og oppfordringen om å gi mer faen.

I april var det duket for en ny episode i StatsTeatrets Norgeshistorie, og denne gangen var det 50-tallet og overvåkingssamfunnet som skulle avdekkes. I samme måned ble Teaterhallen omgjort til en gymsal der vi ble vitne til Tennessee Williams portrett av en familie i forfall og oppløsning i Glassmenasjeriet.

I mai var det duket for kortreist kunst da Tore Renberg vendte tilbake på Rogaland Teater med nyskrevet stykke. Han regisserte selv Indianeren, som skildret hva som skjuler seg i en familie når livet går i stykker. Indianeren ble av Aftenbladets anmelder trukket frem som et av årets

høydepunkter i teateråret 2017.

Kunst var Rogaland Teaters bidrag til Heddadagene, som ble arrangert for første gang i 2017. Forestillingen fikk vist seg frem på Det Norske Teater og ble meget godt mottatt i Oslo. Ut på tur bar det også for Sommerteatret som fikk ny arena i 2017. Vi flyttet inn i den urbane havneparken Geoparken med nyervervet sirkustelt og både medvirkende og publikum fant seg godt til rette. Årets forestilling Jungelboken skåret en sekser på terningen fra Rogalands Avis sin anmelder.

På tampen av vårsesongen fikk vi besøk av Klassikere for Kids, som kom med gjestespillet Forbrytelser og straff, samt Stavanger kulturskole som fikk boltre seg på Intimscenen med forestillingen Flokken.

Før vi gikk på ferie ble Heddaprisene utdelt for 20. gang. I selveste jubileumsåret var Rogaland Teater nominert til hele sju priser. Og det var selvsagt Orlando som tok storeslem mht nominasjoner og priser. Orlando er en komplett forestilling, et mektig, komplisert kunstverk og en utrolig prestasjon med overlegen kvalitet i alle ledd. Orlando ble hyllet med prisen for Årets forestilling, Nina Ellen Ødegård fikk prisen for beste kvinnelige hovedrolle, og Sigrid Strøm Reibo fikk prisen for beste regi.

1950 spionen

Høsten
Ambisjoner, vilje og mot er en del av Rogaland Teaters DNA, og dette kom godt til syne i høstens premierer. Høsten startet der våren sluttet, med Indianeren. Først ut av høstpremierene var Ibsenklassikeren En Folkefiende, hvor Kjersti Horn dykket ned i materien på vårt samfunnsmedisinske drama og var en forestilling som Morgenbladets anmelder mente hadde alt!

Vi fulgte opp med en lokal barneteaterklassiker som ble født i 2007 og børstet støv av Det tusende hjertet til stor glede for store og små. «Sett opp stykket jevnlig!» var Aftenbladets klare oppfordring da de oppsummerte teateråret 2017.

I Påklederen inviterte vi publikum backstage, der de fikk innblikk i livet til et turnéteater og deres heroiske forsøk på å spille King Lear under blitzregnet under 2. verdenskrig. Rogalands Avis trillet en sekser på terningen og mente publikum var vitne til en «Scenisk pardans som betar».

Det var store forventninger til Chaplins Diktatoren som ble satt opp på en teaterscene i Norge for første gang. I vår versjon fikk publikum en forestilling som omhandlet både den

legendariske filmen og en biografisk vinkling av Chaplin. Publikum var begeistret og forestillingen fikk jubelanmeldelser fra landets anmeldere. Fedrelandsvennen trillet en sekser på terningen og beskrev forestillingen som en «stor og storslått forestilling».

Også i løpet av høsten inviterte vi mange gjestende kunstnere til våre scener, og hele tre forestillinger kom på besøk. Morten Joachim kom med sin sterke monolog Fire begravelser og ett bryllup. Stjernelaget Nicolai Cleve Broch, Andrea Bræin Hovig, Anders Danielsen Lie og Ester Marie Grenersen gjestet oss med forestillingen Closer, og den Heddaprisvinnene barneforestillingen Brune tok også turen innom i løpet av høsten.

Stavanger har klatret inn på lista over byer der det ikke blir jul før folk har sett Dickens juleeventyr – som i vår versjon heter A Christmas for Carol. Tradisjonen tro ringte A Christmas for Carol julen inn foran fullsatte saler helt frem til nyttår! På tampen av året introduserte Thomas Dybdahl vårt publikum til en ny førjulstradisjon med solokonsert på Hovedscenen.

PUBLIKUMSUTVIKLING

Publikum
Antall solgte billetter er avhengig av flere variabler. Både teatrets egen programmering, markedsføring, andre konkurrerende tilbud og markedets utvikling er med på å forme publikums interesse for teater.

Totalt ble det innløst 88 891 billetter til teatrets produksjoner i 2017 mot 76 800 billetter i 2016. Det ble avviklet 522 forestillinger i 2017 mot 447 i 2016, og totalt hadde vi 32 produksjoner i 2017 mot 21 i 2016. Dette er en følge av repertoarmodellen teatret har valgt å gå inn på, og vi ser at økt tilbud gir økt publikum.

Teatret gjennomførte i 2017 en rekke omvisninger, foredrag og arrangementer både rettet mot skoler og næringsliv. Totalt var det nærmere 7 000 personer som ble eksponert for teatrets virksomhet utover billetterte arrangement i 2017.

Teatret har i 2017 videreført arbeidet med bruk av brukeranalyser, differensiert målgruppekommunikasjon og bruk av digitale flater i kommunikasjonen.

I 2017 ble det også igangsatt et prosjekt for å utnytte våre kundedata bedre gjennom analysering av adferd, kjøpsmønster etc. Dette prosjektet videreføres i 2018, og det er forventet at dette skal gi gevinst i form av større treffsikkerhet i salgsarbeidet og økt salg.

Mer drama i hverdagen
I desember 2016 lanserte vi Dramakortet, og det har vist seg å være en stor suksess fra dag én. Med introduksjonen av Dramakortet har vi fått et stort og lojalt publikum som bruker teatret jevnlig. Dette er et publikum som også er mer risikovillige i forhold til å se produksjoner de kanskje ville valgt bort hvis de ikke hadde hatt Dramakortet. I 2017 ble det solgt 2222 Dramakort, og det ble innløst i overkant av 10 000 billetter på Dramakortene.

Næringslivssamarbeid
Teatrets samarbeid med næringslivet har stor betydning for publikumsutviklingen. Det ble en forsiktig oppgang i markedsutviklingen i regionen i 2017, men næringslivet oppleves fortsatt som tilbakeholdende og avventende. Det har ikke vært noen særlig endring i kjøp av billetter fra næringslivskunder i 2017 sammenlignet med 2016.

Også i sponsormarkedet er det en avventende og forsiktig holdning. Det arbeides likevel godt med å vedlikeholde våre samarbeidsavtaler samt å utvikle nye, selv om konkurransen er større og beslutningsprosessene tar lenger tid. Samtlige avtaler som var til reforhandling i 2017 ble fornyet, og vi kan gå inn i en ny 3-årsperiode med alle våre hovedsamarbeids- og samarbeidspartnere på laget; ConocoPhillips Skandinavia AS, Obos, Repsol Norge AS og Lyse AS.

A Christmas for Carol 2017
KOMMUNIKASJON

Publikum har aldri hatt flere mediekanaler å forholde seg til. Kampen om oppmerksomheten er tøff og inntrykkene mange. Media beveger seg hurtigere og hurtigere, og kampen om mediesekunder og spalteplass blir tøffere. For å nå frem i mediestøyen har teatret utarbeidet tydelige planer, mål og budskaper, og vi jobber kontinuerlig med å få oversikt over hvilke målgrupper vi skal nå. Ut ifra dette velger vi hvilke tiltak som settes i verk og gjennom hvilke kanaler kommunikasjonen skal gå.

Presse
Redaksjonell omtale og anmeldelser er en effektiv og synlig kommunikasjon for å nå ut til ulike målgrupper. Medienes dagsordensfunksjon dreier seg ikke så mye om direkte påvirkning, men mer å legge føringer på hva publikum tenker på og snakker om. Derfor jobber teatret kontinuerlig med å finne nye journalister, samtidig som vi forbedrer relasjonen til de vi allerede har. Fremfor masseutsendelse av pressemeldinger selger vi inn selektivt stoff til enkeltredaksjoner. Rogaland Teater har etablert seg som en god medieaktør med høy troverdighet og vært godt synlig i mediene i året som gikk.

Inhouse mediehus
Med nedskjæringer i avisenes kulturredaksjoner bruker Rogaland Teater mye ressurser på å produsere redaksjonelt innhold i egne kanaler. Teatret er aktiv på sosiale medier og er i kontinuerlig dialog med publikum. I tillegg vektlegger teatret publikasjoner som Teatermagasinet, programmer med aktuelt innhold knyttet til de ulike forestillingene og nyhetssaker på teatrets egen hjemmeside.

Visuell kommunikasjon
Visuelt innhold når hjernen raskere, og det er enklere å forstå enn informasjon i tekstform. I teatrets kommunikasjonsarbeid er den visuelle kommunikasjonen viktig, og vi arbeider med å formidle innhold på en engasjerende måte med budskaper som fenger mottakeren umiddelbart.

DISKRIMINERING

Teatret har en bevisst holdning til å legge til rette for besøk for alle publikumsgrupper på tross av byggets begrensninger.

HMS/ARBEIDSMILJØ

Teatret arbeider systematisk med å redusere risiko og legge til rette for et godt og sikkert arbeidsmiljø. Et viktig element i HMS-arbeidet i 2017, har vært å utarbeide og gjennomgå sikkerhetsinstrukser for alle avdelinger.

Det har blitt gjennomført jevnlige HMS-samlinger for vernetjenesten og ledere, samt møter i Arbeidsmiljøutvalget gjennom året der relevante saker og problemstillinger ble drøftet. Samarbeidet med de tillitsvalgte har vært positivt.

Fravær pga. egen sykdom har i 2017 vært på 2,7%. Tilsvarende tall i 2016 var på 3,8%. Fraværet er fordelt mellom langtidsfravær (fravær utover 8 uker) på 0,8 % og korttidsfravær på 1,9%. Som IA-bedrift har teatret arbeidet systematisk med å redusere sykefraværet over lang tid og er nå godt innenfor målsatt sykefravær på 5%.

Det har ikke vært registrert arbeidsuhell i 2017 som har medført sykefravær.

SELSKAPETS SAMFUNNSANSVAR

Teatret har offentlig tilgjengelige retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar. Teatret respekterer grunnleggende menneskerettigheter, slik de fremkommer i internasjonale konvensjoner, i all vår virksomhet. Dette følger vi også overfor våre leverandører og samarbeidspartnere/sponsorer. Teatret respekterer og bidrar til et anstendig arbeidsliv hvor grunnleggende arbeidsstandarder og –rettigheter ivaretas. Teatret slutter opp om ILOs åtte kjernekonvensjoner. Rogaland Teater AS har retningslinjer og rutiner for å hindre korrupsjon og sørge for åpenhet og transparens i økonomiske transaksjoner. Virksomheten skal i minst mulig grad ha negativ innvirkning på det ytre miljø. Dette gjelder også ved valg av leveranser fra underleverandører.

LIKESTILLING

Blant teatrets fast ansatte er det en fordeling mellom kjønnene på 58% kvinner og 42% menn. Teatrets ansatte omfattes av tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser uavhengig av kjønn. Ledergruppen ved teatret (pr 01.01.18) består av tre kvinner og seks menn. Styret ved teatret består av fire kvinner og tre menn. Styreleder er kvinne.

Ved ansettelser tilstreber teatret å jevne ut eventuell kjønnsmessig ubalanse. Utover dette, ser ikke styret noen grunn til å iverksette tiltak.

FORHOLD TIL YTRE MILJØ

Virksomheten forurenser det ytre miljø i liten grad.

STYRET, LEDELSE OG ORGANISASJON

Det har det blitt avholdt totalt åtte styremøter i 2017. I forbindelse med at teatersjef Arne Nøsts åremålsstilling avsluttes 31.12.18, har styret ansatt Glenn André Kaada som ny teatersjef for perioden 2019 t.o.m. 2023.

Pr. 31.12.17 hadde teatret 91 fast ansatte, hvorav 13 på deltid. I tillegg hadde teatret 29 faste ekstrahjelper, i hovedsak tilknyttet bar- og kafévirksomhet og BUT-klubben.

ANDRE AKTIVITETER

Sceneskifte – Nytt teater
Med finansiering fra teatrets tre eiere (stat, fylke og kommune) i ryggen gjennomførte Rogaland Teater i 2017 en ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen for et fremtidig teaterbygg. Kvalitetssikringen støttet anbefalingene gitt i konseptvalgutredningen om at teatret har behov for nye, moderne produksjonslokaler, men ber også teatret utrede muligheten for å realisere et slikt teater på eksisterende tomt. Dette utredningsarbeidet vil bli gjennomført i 2018. Rogaland Teater er dermed i innspurten av forstudie og vil dernest starte forberedelsene til søknad om forprosjekt.

UTSIKTENE FREMOVER

Teatret kjennetegnes med et godt profesjonelt tilbud av høy kunstnerisk kvalitet hvor utvikling og fornyelse er helt sentrale egenskaper ved teatrets sceniske uttrykk. Teatrets varierte tilnærming med hensyn til program, kunstneriske engasjerte og arbeid mot barn og unge bidrar til å trekke nye publikumsgrupper til teatret og skape et mangfoldig og rikt miljø på huset.

I tråd med teatrets samfunnsoppdrag planlegges videre aktiviteter og tiltak for å utvide bredden i tilbudet og øke publikumstilstrømningen til teatret. Dette gjenspeiles både i sammensetningen av repertoaret, planlagte avviklingsløp og markedsmessige tiltak. I tråd med utviklingen i regionens næringsliv forventes det at sponsormarkedet forblir krevende.

Nåværende teatersjefs åremål avsluttes i 2018. Glenn André Kaada overtar rollen som teatersjef fra 1. januar 2019. Det langsiktige arbeidet med å få realisert et nytt teaterbygg for regionen blir videreført i 2018 gjennom prosjekt Sceneskifte. Teatret vil i løpet av året utrede mulighetsrommet for å realisere et nytt bygg på eksisterende tomt samt utforske mulige finansierings- og organiseringsmodeller for forprosjektet.

STYRET TAKKER

Styret vil spesielt rette en stor takk til alle ansatte og medvirkende for innsatsen og resultatet i 2017. Styret vil også takke samarbeidspartnere og eiere for innsats, interesse, engasjement og bidrag i året som gikk. En stor takk rettes også til Rogaland Teaters engasjerte, lojale og kunnskapsrike publikum.

Signaturer årsberetning 2017